100 ting jeg har gjort siden jeg begynte på Romerike Folkehøgskole

Stjal ideen fra Marianne.

Her kommer det:

1. Flyttet til Jessheim

2. Fått over 100 nye venner

3. Lært meg en ny monolog hver mandag

4. Jogget 2 ganger rundt nordbytjernet+styrketrening hver mandag

5. Danset hver onsdag

6. Lært meg at kor faktisk er gøy

7. Lært meg at folk fra Oslo-vest og Bærum kan være flotte folk

8. Forklart hele skolen at nordlendinger er helt vanlige folk

9. Sett Jesus Christ Superstar

10. Blitt usikker på min språklige legning

11. Sendt drømmene mine avgårde i en papirbåt (!)

12. Kjørt traktor (gressklippertraktor vel å merke)

13. Vært i Eidsvollbygningen

14. Hatt peiskveld

15. Sittet i buss i 7 timer for å gå i 6 (Aurlandsdalen)

16. Hatt kjøkkentjeneste

17. Vasket dusjene hver dag i en hel uke

18. Sett Peer Gynt

19. Vært statue på operataket i halvannen time

20. Hatt svineinfluensa (tror jeg)

21. Vært på inspisientkurs

22. Fått en nydelig roommate (ragnhild)

23. Vært i Trondheim en hel uke

24. Vært på Bodøvors i Trondheim

25. Kjørt buss tur/retur Trondheim

26. Vært på utallige konserter på B211

27. Vært på tidenes OD-konsert

28. Jobbet i 6 timer på OD-dagen

29. IKKE havnet på rotekartet

30. IKKE vært i nordnorge

31. Danset HAIR-dansen på et utested

32. Festet på Dolly Dimples

33. Hatt bursdag

34. Fått en bursdagsborg

35. Fått en fin bursdagskrone a la barnehagen

36. Møtt noen som har bursdag på samme dag som meg

37. Vært på KHiO

38. Spilt psykopat

39. Danset rare Kjetil-danser

40. Hatt det gøy med Teater-Kjetil

41. Koset med Teater-Kjetil

42. Nesten stått på hendene

43. Nesten stått i spagat

44. Vært støl x antall ganger

45. Vært på overrekkelse av kongens fortjenestemedalje i gull

46. Svømt i nordbytjernet etter at det ble mørkt

47. Tryna skikkelig på sykkel

50. Ledd ufattelig mye

51. Begynt med "Tenke Sjæl"

52. Hatt besøk av Toralv Maurstad

53. Danset afrikansk dans

54. Sunget banansangen x antall ganger

55. Hørt mange fine "ord for dagen"

56. Møtt presis til opprop hver dag

57. Møtt opp til frokost hver dag

58. Spist masse makrell i tomat

59. Ledd meg i hjel av å spille kortskalle

60. Hatt High School Musical-maraton

61. Vært i Oslo og møtt Michelle

62. Tatt toget helt alene

63. Snakket med Karoline i telefonen

64. Blitt sjarmert i senk av en sang

65. Fått massasje

66. Fått post (Vil gjerne ha mer!)

67. Oppdaget at Jessheim har et dårligere utestedtilbud enn Leknes

68. Lært meg at Bærum ikke er en by

69. Lært folk at det ikke er bare en nordnorsk dialekt (det skulle tatt seg ut)

70. Spilt masse piano (De tre låtene jeg kan)

71. Sunget i dusjen

72. Gitt og fått utallige klemmer

73. Bestilt feil burger på McDonalds

74. Spist masse

75. Spist masse godteri

76. Blitt forvekslet med Haldis

77. Ødelagt klær i vask

78. Sølt makrell i tomat på en topp, og har enda ikke fått det bort etter 3 vask

79. Sloss med Mads - og hatt overtaket

80. Vært i Oslo flere ganger enn jeg har vært i MITT LIV de siste 6 ukene.

81. Sunget bursdagssangen annen hver dag

82. Fått en rød Mercedes (!)

83. Blitt vekket av trekkspillmusikk kl 4 på natta

84. Vasket rommet en gang i uka

85. Brukt vanvittig mye penger på ting jeg ikke trenger

86. Spist dessert hver søndag

87. Blitt med i et kammerkor

88. Gjort impro

89. Drukket kaffe som smaker dritt nesten hver dag

90. Mimret 90-tallsmusikk i matsalen for full hals

91. Mistet sokker (og fått andre som jeg mistenker har en annen eier)

92. Gått i "mordskoene" en hel kveld på byen

93. Sett flere Ivo Caprino-filmer på rad

94. Hatt NRK 1, 2 og 3 som eneste TV-kanaler.

95. Fått flybillett tur/retur Bodø sponset av Nav

96. Irritert meg over at folk ikke gidder å vaske gangen

97. Vært på valgvake

98. Sovet alt for lite

99. Vært på sladremøte på B211 hver søndag

100. Gjort mitt livs desidert beste valg!! :)

Livet på Romerike!

Livet på Romerike fhs er 1000 ganger bedre enn man kan tenke seg. Jeg deler rom B215 med veldig søte Ragnhild på livlige internat B. Vi på internatet med flest folk har det minste kjøkkenet og de teiteste doene, men vi lever sammen som en eneste stor familie der ingen lager dårlig stemning (Les: GOD stemning). På B211 har vi sladremøte hver søndag om hva som skjedde ute på byen kvelden i forveien, før vi stikker over på B210 og setter nye navn/streker på rotekartet.

Men nå dreier ikke livet på Romerike seg mest om å dra ut på byen for å feste. Jeg går i en bra klasse; Teater Kjetil. Han har som mål å få flest mulig inn på KHiO, og kjører derfor ny monologvisning hver mandag. I Teater Kjetil er vi seriøse, men vi har det morsomt samtidig! Jeg kan trygt si at vi er en likandes gjeng.

På Romerike skjer det mye hele tiden utenom den faste skole, vi reiser ofte inn til Oslo og får med oss ting som skjer der. Vi får også mange av forestillingene på ullensaker kulturhus gratis.

Slik er en dag på Romerike:

07.20: Stå opp!

07.45: Brannalarmen ringer frokosten inn

08.30: Opprop og "Ord for dagen" (Mitt handlet om myter om nordlendinger) Du får fravær om du er 2 sek for sein!

09.00: Gå til time! Teater mandag og tirsdag, onsdager er det dans, torsdag er det stemmetrening, og fredag er det rektors time.

11.15: En hel time Lunch! Varmlunch og saft på Onsdager

12.15: Time. Teater hver dag utenom Onsdag og fredag. Onsdag har man fri om man ikke er kjøkkenvakt, og på fredag har man kor.

15.00: Ett eller annet godt til middag

15.30-1630: Stilletid! sove eller kos i peisestua

17.00 og utover: Valgfag! for min del: Kom-i-form med Haldis, Jazzvokal, Inspisientkurs, Kammerkor og impro. Evt. slappe av, se film eller dra til Jessheim.

19.15: Kveldsmat

19.30 -> Hva man vil!

24.00: ZZZZzzZZZZ

Lørdager: Helgeseminar med en eller annen kul person

Når det gjelder mat er egg, drikkeyoghurt og majones luksus!

Jeg elsker Romerike!

Forfedre

For noen dager siden kom mamma hjem med dette bildet som hun hadde lånt av tanten sin. Det viser mine tipp-oldeforeldres bryllup. Visst har jeg sett mange fine bilder fra gamle dager, men aldri har jeg blitt så facinert. Se så fine de er! Jeg ble sittende å se på bildet, og ville finne ut av hvem disse var. Det er få i familien min som vet noe som helst om disse. Alt de vet er at de heter Hilda og Nikolai Ingebrigtsen, og at han døde sånn at hun måtte sette bort barna (en av dem er min oldefar). Lite som jeg har å gjøre i disse sommerferietider begynte jeg å søke på nettet, og fant etterhvert fram alle gamle kirkebøker på statsarkivets nettsider. Jeg visste at de var fra vest-lofoten ett sted, og at de giftet seg på 1890 tallet. Senere samme kveld hadde jeg funnet ut når begge hadde fødselsdag, samt navnet på deres 5 barn + et dødfødt et. Jeg fant også ut at Nikolai omkom under lofotfisket i 1907 og etterlot seg en enke på 32 år, tre sønner og to døtre; den minste var 3 år. Jeg fant også ut at de bodde på et sted i lofoten som heter Ånstad, og som ligger midt imellom Å og lofotodden. Stedet er gudsforlatt i dag vel og merke. Da hun måtte sette bort barna, flyttet hun derfra. Ifølge usikre kilder flyttet hun til bergen/stavanger, giftet seg med en fyllik og fikk 3 barn til.

Men det jeg lurte mest på av alt står fortsatt ubesvart. Når og hvor giftet de seg? Merk detaljene på bildet. Slikt hadde de neppe i vest-lofoten på den tida, og kirkebøkene bekrefter at de ikke giftet seg der. Og se som de har pyntet seg, med langt brudeslør, brudebukett og skinnhansker. Nikolai har til og med hvitt slips. Dette vil nok forbli en gåte.

Jepp, dette bruker jeg sommerferien min på. Men sånt skjer når jeg blir utrolig fascinert av noe. Visste dere forresten at de skrev i kirkebøkene om barnet var født i eller utenfor ekteskap? hvis det var født utenfor stod det "UÆGTE" med to tykke streker under. De merket seg også hvis personer ikke var konfirmert når de døde, eller om de hadde en psykisk lidelse. Da stod det "TOMSET". he-he.

Dialekter

Jeg er veldig dialektforvirret for øyeblikket. Det er derfor jeg har lagt fra meg vanen med å skrive på dialekt, til fordel for vår alles kjære bokmål. Da jeg flyttet til bodø for tre år siden var jeg harbarka lofotværing. Folk merket seg spesielt min brede -R. Etter tre år med en omgangskrets som snakker alle nordlandske dialekter (ja, søringer; det er ikke bare en nordnorsk dialekt) + en bergenser (som jeg ikke har vært påvirket språkmessig av) har dialekten min omformet seg til en suppe med essensen fra samtlige nordlandske dialekter.

Min Lofot -R er så og si nesten helt erstattet med en langt finere Bodø -R, jeg kan finne på å si "ikke", jeg har appokope på de fleste substantiv (takk steigen) og jeg har til og med noen ganger appokope på verb (Karoline eg ælsk deg). "Eg, meg og deg" er også delvis byttet ut med "e, me og de". I de mest ekstreme tilfeller hender det faktisk at jeg sier "Æ" også. huffameg. Men så kommer det store spørsmålet; Hva skjer når jeg begynner på Romerike, og bare en liten promille snakker nordnorsk?

Jeg lar dette innlegget få en åpen slutt.




(Sorry Harald, du snakker feil.) Men det er jo gøy :)

Lite blogging

Alt har en grunn, og grunnen til at jeg ikke har blogget på ei stund, er at det ikke har skjedd stort i livet mitt.

Vel, jeg har vært en liten uke i Bodø; noe som utviklet seg til å bli den beste uka i ferien så langt. Deilig å treffe folk igjen, men helt forferdelig å ta farvel for "siste" gang. Det begynner sånn smått å gå opp for meg at det er veldig lenge til neste gang jeg skal være i Bodø. Jeg liker meg der.

Det er egentlig ikke noe galt i å være hjemme i lofoten. Det er bare det at jeg savner å henge med folket mitt.

Nå er det bare 2 uker igjen til jeg begynner på romerike (noe jeg forøvrig gleder meg veldig til), og det er jeg veldig spent på. Skole fordelt utover hele dagen samt internatliv. Spennende! Jeg må innrømme at jeg hadde litt kalde føtter en periode, men nå ser det ut til å gå over. Jeg er så klar for å være sosial, og å få litt stress inn i hverdagen igjen (!). Ja, jeg fungerer faktisk best under press. Jeg har i allefall innstilt meg på at det blir dødsbra, og bestemte meg for å hive meg ut i det ved å velge dobbeltrom.

Det har forresten vært sommer i lofoten i år! Over 25 grader i over en uke. Jøss. Jeg har faktisk blitt litt brun (sjelden vare). Men nå ser det ut til at sommeren i nord har bestemt seg for å være over for denne gang.

På fredag var jeg i kabelvåg på "Folkefest mot oljeboring" sammen med Sondre. Det var godt å se litt kjente fjes. Kråkesølv var ett av bandene som spilte der. Jeg liker Kråkesølv. Når jeg skulle ta bussen hjem ble jeg sjekket opp av en kjempeskummel mann som nektet å gå. Han sa at han var fra Bahamas, og at han merket at vi hadde en connection. Jeg avviste han tvert, men han gav seg ikke. Lurte på hvor mange gutter det var i familien min osv. Og så skulle han ha meg med hjem. Det var ekkelt. Han snakket på veldig gebrokkent engelsk. Redningen min ble bussen som endelig kom, ti minutter for sent. Det første jeg gjorde da jeg kom på bussen var å ringe Karoline. Vi snakket i nesten 2 timer. Det gjorde meg godt.


JEG SAVNER FOLK

Jobbing, besøk og turgåing

Sommeren går sakte men sikkert framover. I uken som var hadde jeg trivelig besøk av Hanne i to dager. Vi besteg offersøykammen, som for min del var for første gang på 3 år. Astmaen min fikk virkelig vise hva den er god for! Tror både den og kondisen min trenger en real treningsøkt!

Rett før hanne skulle dra, fikk jeg en telefon fra mamma om at de trengte renholdere på sykehuset. Jeg sa selvfølgelig ja straks, og stod klar i hvit sykehusuniform kl 0700 dagen etterpå. Min oppgave er ikke å vaske gulv, som en kanskje skulle tro. Jeg jobber på den såkalte sengesentralen. Min oppgave er å ta av skitne senger, vaske dem, for så å re på dem på nytt. Jeg må stå opp tidlig, faktisk så tidlig som 6, men til gjengjeld er jeg ferdig kl 1245 og kan bruke resten av dagen til hva jeg vil. Helt greit egentlig. Og så tjener jeg jo noen kroner også. Kanskje de skal brukes på en ny veldig etterlengtet macbook.

I helga har jeg hatt besøk av Roger. Det var trivelig. Vi spiste pizza på lille milano og så "Walk Hard", noe som kan defineres som en svært bokstavelig parodi på "Walk the line". Den var veldig teit egentlig, men samtidig veldig gøy. Uansett var det deilig å treffe Roger igjen. :)

Nå gleder jeg meg til å treffe de andre igjen.  Jeg ser frem til helga om to uker. Da skal jeg bo hos Martha i et par dager, og vi skal kose oss. Kanskje vi får tatt oss en tur ut også. Det gleder jeg meg til. 

Nå er det faktisk bare litt over en måned til jeg begynner på Romerike fhs. Jeg er veldig spent på hva folkehøgskoletilværelsen har å by på. Når jeg tenker meg godt om, kunne jeg egentlig tenkt meg å begynne å studere med en gang, bare for å være ferdig med det liksom. Samtidig tenker jeg at det skal bli godt med et år som kun dreier seg om lek og moro, for det er det harde dager på musikklinja har fått meg til å ønske meg mer av. Nå jar jeg faktisk også sånn nogenlunde funnet ut hva jeg kan tenke meg å gjøre neste år også. Jeg tror jeg blir å satse på treårig drama og teater på NTNU, for så å ta et år med pedagogikk, altså bli lærer. Tro det eller ei, men jeg kan faktisk tenke meg å bli akkurat det.

Men nå skal jeg ta kveld. Jeg skal jo tidlig opp å re senger i morgen.

God natt!

Endelig jobb å få!

Jess! Nå er jeg klar for nøyaktig seks timer søvn før jeg begynner i min midlertidige jobb som vaskedame på sykehuset. Jeg gleder meg virkelig til å kjenne lukten av penger igjen, selv om at vasking egentlig ikke er min helt store greie. Penger er penger!

Jeg er fremdeles i lofoten, og har lagt bak meg en kort visitt fra Hanne. Det var kjempekoselig å få besøk! Vi gikk faktisk på offersøykammen, hvilket jeg ikke har gjort på over tre år. Det ble en del stopping på meg ja. Vi lagde også en serdeles oppfinnsom falaffel, som jeg anbefaler enhver å smake. Ta kontakt for oppskrift!  Jeg gleder meg mest til helgen, for da skal jeg møte Roger. Jess :D

Hasta la vista

Sommeren er i gang

Takk for sist. Det har ikke vært så mye blogging på meg i det siste på grunn av flytting. Jeg bodde på en ganske trang liten hybel, men gjett om det skulle ta lang tin å få pakket alt ned for så å vaske ut. Huffameg, jeg hater flyttestress.

Nå er det duket for den ikke så etterlengtede sommerferien. Foreløpig har det ikke vært så ille, fordi at jeg har hatt hendene fulle med å gi rommet mitt en liten makeover. For å si det sånn, så kan det sies at rommet mitt på en prikk så ut som det gjorde da jeg flyttet hjemmefra for 3 år siden. Fjortisplakater og bilder og ting. Jøss så mange ting. Klesskapet mitt var fylt til randen av klær som jeg ikke hadde brukt på MINST ett år. Nå, to dager og 8 søppelsekker senere er skap, hyller og skuffer tømt for alle unyttige ting. Herregud så mye rart jeg har tatt vare på opp gjennom årene. Det som forbauset meg mest var at mestparten av volumet i skapene mine bestod av ren søppel. Tomme esker og slikt. Men det var mye morsomt å finne også. Tegninger, skriblerier og skoledagbøker som kan dateres helt tilbake til 1998 gav meg mang en latter. Hemmelige oppskrifter, hemmelige klubber, statusrapporter og ulykkelige forelskelser har visstnok opptatt meg som 8-åring. Skrivebøkene fikk virkelig smake på min verden. Jeg delte alle hysterier og tanker med dem. Jeg fant i allefall 15 stykker. Jeg kan ikke huske å ha brukt så mye tid på å skrive! 

Alt som en gang hang på veggene mine er nå røsket ned og erstattet med bilder og minner fra tida i bodø. Gamle merkelige ting som jeg har tatt vare på er nå erstattet med ting og tang som jeg har hatt på hybelen min. Dette gjør rommet mitt mer "hjemmekoselig", og minner meg om alt det flotte som har vært. Man kan si mangt og mye om Bodø by, men jeg kan skrive under på at jeg har stortrivdes (Selv om jeg kunne vært foruten den sure vinden).

Det er mange folk som har bidratt til å gjøre disse tre årene spesielle for meg (og noen kom i siste liten). Først og fremst vil jeg takke MU3A for tre fantastiske år, dere er alle spesielle. Karoline, min ektefelle og samboer gjennom det siste året har betydd ekstra mye. Hun har vist meg at det faktisk ikke finnes grenser for hvor mye man kan ha til felles. Martha, Maria, Michelle og Madeleine har også vært fantastiske venner å ha til enhver tid. Og Miriam; du er herlig! Og alle dere andre venner; dere er fantastiske! Jeg hadde faktisk aldri trodd at det var mulig å få et personlig forhold med lærere, men hvis man går musikklinja, er visst også dette mulig. Vi har faktisk hatt utrolig flotte lærere (Untatt Dag). Og til sist men ikke minst må jeg nevne Roger, som kom helt på slutten, men som på kort tid viste seg å være helt fantastisk.

Nå sitter jeg på rommet mitt i hus nummer 92. Leknes i lofoten. Måsene skriker og skråler utenfor vinduet mitt. Her skal jeg tilbringe hele sommeren, men jeg håper inderlig å få tatt meg en tur til byen før jeg flytter helt ned til Jessheim. Det er så mange folk jeg savner.

Sommer

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at blogginleggene mine er av den mer dystre varianten. Det skal jeg gjøre noe med nå.

Fuglene kvitrer, og solen steiker. Det er deilig å være i bodø i disse dager. Jeg prøver å ignorere at det er bare 2 uker til takk og farvel. Situasjonen nå må bare nytes. Det ser ut til at dette semesteret fullføres med svært mange 5ere, noe som er flott:) 

I dag var jeg på skolen for å levere den fantastiske lydboken som jeg og Karoline har laget. "Softisbarna i bakkebygrenda" ble godkjent. Nå stryker vi ikke i MIF, det hadde vært kjipt. Tenk, hvis vi ikke hadde levert oppgaven i formidling, da hadde vi faktisk størket i hørelære og komponering også. (De to sistnevnte er de fagene jeg misliker sterkest.)

I morgen skal vi komme på skolen for å få tilbake særemnet i mip. Det er jeg ganske spent på. Da jeg leverte det følte jeg at det hadde gått ganske bra, men nå som jeg har lært hva som egentlig er greia med mip har jeg begynt å tvile. Etter mip-timene har Geir T lovet å vise oss "Der Ute"-filmen. Det gleder jeg meg til!

Og så fikk jeg 5 på sangeksamen! Det hadde jeg aldri trodd.

Livet i bodø er fint og flott for tida, og jeg prøver å ignorere at jeg blir å komme opp i religion på mandag når resten av klassen kjører deilig klassetur på oterstranda. På fredag skal hele gjengen møte i bunad og dress på kulturhuset for å få vitnemålene våre. Jeg synes det er dumt at ikke Karoline vil bli med oss. menmen. Det blir trivelig. Etterpå skal vi på kafka å drikke øl.

<3<3<3<3

tiden renner ut.

Nå sitter jeg her på det koselige kollektivet som jeg deler med to koselige jenter. Jeg har vært i Riga på klassetur med deilige folk, og så har jeg gjennomført skriftlige eksamener i MIP og Norsk. Jeg sitter også med en deilig følelse i magen som jeg ikke har kjent på flere år. Livet har ikke vært deiligere!

I August 2006 kom jeg til bodø. Jeg var en litt rar og inngrodd lofotværing. Det vistes den første tida. Jeg rottet meg sammen med de andre hybelboerne som jeg ble godt kjent med. Noen var fra steigen og snakket litt rart, mens andre var fra samme plass som meg og var like inngrodde og rare. Vi ble musikkfreaks, og spilte ball i gangene på skola. Etter hvert tilpasset vi oss så langt det lot seg gjøre, og jeg ble introdusert for verdens mest fantastiske vennegjeng. Vi lo, badet, satt på kafka og spiste middag sammen. Og så må man jo ikke glemme moloen. Vi delte hemmeligheter og koste oss.Vi gikk musikklinja, men vi var ikke musikkfreaks.

Så begynte vi på vg2. Vi dro på parken og hadde det gøy. Jeg dro på turne med en forestilling som jeg sammen med mange andre hadde lagd fra scratch. Det var fantastisk. Så ble jeg introdusert for Karoline, min nåværende samboer. Vi er litt av et team! Vi lagde en liste over alt vi har til felles, noe som er ganske mye. De andre bare lo av oss. Så fant jeg ut at jeg skulle bli treningsnarkoman, noe som fungerte bra i noen måneder. Jeg måtte jo få av meg all tikka masalaen og dolmioen som hadde lagt seg på kroppen min året før. Treningen tok slutt da vi satte opp hair. Jeg gjorde det for andre gang. Denne gangen var mye bedre. Jeg elsker hair. Etter Hair fulgte en glad og sommerlig periode med jentene igjen, denne gangen også med Karoline.

Så ble det sommer, og før vi visste ordet av det var skolen i gang igjen. Nå var vi tredjeklassinger, og hadde russetid i vente. Jeg ble valgt til å være revysjef i russestyret. Men russerevyen var det jo enda lenge til. Vi dro på parken dette året også, og Karoline vil nok bli husket som "hun som flørta med Torgeir". Når høstferien kom dro jeg, Michelle, Maria og Madeleine til Skiathos. Vi hadde det supert og ble brune. Appåtil ble jeg 18 under oppholdet. Det ble mye "skååål", "funny picture" og "greka salate" under oppholdet. Så kom vi hjem og det var på tide å begynne med russerevy. Dette tok all min tid i månedene framover. Resultatet ble derimot bra, selv om jeg aldri før har vært mer stressa. Jeg er en stressa person. Knapt en uke etter dette var det duket for en ny forestilling; "der ute". Denne laget vi selv, og det ble knallbra. Mu3a har aldri før vært mer sammenspleiset. Vi dro til Riga og koste oss. Så ble vi omsider russ, noe som sammenspleiset oss mer og mer. Russetiden ble perfekt. Og så hadde vi eksamen.

Nå sitter jeg her. Jeg har fortsatt en deilig følelse i magen. Livet har aldri vært bedre enn nå, og det er lite som kan settes en finger på. Men som alle eventyr har også dette en slutt. Om 28 dager drar jeg herfra. Om det ikke er for alltid, så er det i allefall veldig lenge til neste gang jeg kommer tilbake. Alle spres til hver sin kant. Det er trist. Nå som endelig lyset vises i enden av tunellen, stenges tunellen av mange tonn med steiner. Jeg vil være her! Jeg vil fortsette å ha det sånn som jeg har det akkurat nå!!

Påskeferie!

Endelig. Det er disse dagene jeg har ventet på. Frihet. De to siste ukene harikke inneholdt en eneste fridag. Først var det harkjør fram til russerevyen, og jeg er så fornøyd som jeg kan være! Det gikk bra til slutt, til tross for mye mas fra min side. Jeg regner med at de fleste ble ganske lei av meg etter hvert, men sånn er det å være leder. Etter russerevyen nådde jeg et antiklimaks. Jeg hadde gitt alt i mange måneder, og var egentlig ganske sliten. Det stod jo en forestilling til på planen, og nå dreide alt seg om den; "Der ute". Etter kommentarer i kantina fra flere som hadde merket seg mitt antiklimaks, var det fullt kjør igjen. Denne forestillingen skulle jo faktisk overgå enhver musikklærers forventning til Mu3a, og gjett om den gjorde det. Vi lagde en musikal selv ned til minste detalj, alt fra manus til alt annet (men sangene hadde vi nappet fra andre). Her er noen bilder fra vår fantastiske Produksjon: 

Nå som jeg er så glad og fornøyd kan jeg nesten ikke syte. Det eneste som kan sytes over er at jeg er blitt skikkelig forkjøla. Æsj. Men utenom det er det fantastisk påskeferie, og ikke nok med det; neste uke skal jeg tilbringe 5 dager sammen med min elskverdige klasse i Riga. Det blir gøy!

Resten av ferien fram til Riga-turen skal brukes til særemne om Pink Floyd og russebuksemekking. Men det er forsåvidt greit. Til MIP-særemnets store glede er jeg i godt humør:)

Gi meg et liv moder, gi meg latter søster, gi meg friheeet broder...

Det er vel egentlig ikke sånn "I got life er", men sånn har jeg det nå. Jeg har faktisk aldri fri. Nå nærmer russerevyen seg med stormskritt, det er på tirsdag. I morgen skal jeg på jobb, helga går til revyøving, og det samme gjør mandag og tirsdag. Ragnhild, musikkhistorielæreren min, bestemte seg for å være helt umenneskelig å gi os MIP-prøve på onsdag. JA, på ONSDAG. Hele jazz-kapittelet; nesten 100 sider! Jeg blir så sint, for jeg er nærmest analfabet; jeg bruker sikkert 3 timer bare på å lese de sidene.

Etter skola er det russestyremøte og IOL-øving. Musikklassen har laget en musikal selv som har premiere neste tirsdag! Da går ALLE ettermiddager etter revyen bort til det, ikke at det gjør noe for det er faktisk litt gøy (folk tar faktisk ansvar. Les: russerevyen). Midt oppi alle øvinger skal jeg på jobb under UKM, og det er et mas når unge folk bruker kulturhuset, de røyker ved inngangsdøra og kaster snus overalt som jeg må plukke opp.

Etter at den fantastiske musikalen "der ute" er asestyrt, blir det en diger muntlig historieprøve. Så er det påskeferie!! Du trodde kanskje at jeg gledet meg til det, men nei. Den må jeg faktisk bruke til å skrive særemne i MIP som skal leveres uka etter. 

Uka etter påskeferien blir det derimot gøy. Da skal vi på klassetur til Riga. Jeg liker klassen min, og har ikke problemer med noen. Vi er rett og slett en herlig gjeng som skal sove sammen på tolvmannsrom. Vi skal på opera og ballett (kan diskuteres hvor mye jeg gleder meg til det), og så skal vi shoppe og drikke oss fulle og nyte livet. Det blir gøy. Men så...

....Begynner maset igjen: Norsktentamen,MIP-innlevering OG MIP-tentamen uken rett etter. Huff. Og så er det MIF-tentamen, og det kommer jeg til å stryke i, fordi at jeg har null gehør, og så skjønner jeg ikke blokkharmonisering helt.. Men så er det russetid! :D Natt til 1 mai skal vi samle en haug med folk på kollektivet for å ha vors, fordi at vi praktisk talt bor i rensåsparken der dåpen skal være:) Men vi får ikke fri i russetiden nei, langt ifra, sangtentamen og oppsamlingsdag på en lørdag huffhuff. 18 mai er det eksamentrekking; Ledelsen skal virkelig hevne seg på russen, som appåtil ikke har vært russ enda!

Så er det en liten måned med eksamener og vås, og da...DA kan jeg slappe av, selv om jeg kommer til å gråte når jeg forlater bodø for denne gang:( Jeg gleder meg til å slutte på skolen, men jeg gruer meg til å skilles fra alle fantastiske folk, og være i LOFOTEN hele ferien...

Men så begynner jeg jo på romerike da, og det blir gøy:)

Nå vil jeg faktisk ha en mann mer enn noen sinne.. Selv om jeg ikke har tid til det;)

Drømmer

I det siste har jeg drømt ekstremt mye rart hver natt. Jeg har ikke hatt mareritt, for Karoline har nemlig lært meg at hvis man unngår å ligge på ryggen så har man ikke mareritt. Jeg skal ikke fortelle om alle her, fordi at det egentlig er svært få av dem som egner seg for offentligheten. Det jeg drømte i natt kan jeg faktisk ikke vente med å fortelle til Karoline, men jeg skal altså ikke fortelle om den til noen av dere som evt leser bloggen min.

Ei natt drømte jeg at jeg reiste til Uganda, helt uten å vaksinere meg. Uganda var på et fly, og Ragnhild D dreiv å kjefta på meg fordi at jeg ikke hadde vaksinert meg. En annen natt drømte jeg at jeg fikk 5 på særemnet, og ble dritsur på Tore Elias pga det. I samme drømmen brukte jeg slike fancy stoler som allmennklassene har fått som framkomstmiddel, og det gjorde alle andre også. Ser du det for deg? Hundrevis av folk som ruller rundt i bodø by på kontorstoler. En dag da jeg tok meg en lur på sofaen mens Karoline lagde pølsegrateng, drømte jeg at hun ikke gadd å lage sånn derre greier som man strør på toppen, hun tok ost på i stedet. Hallo, hvem har ost på pølsegratengen. Det gøyale med dette er at når jeg var sanndrømt. Jeg og Karoline fikk oss en god latter, og pølsegratengen smakte godt selv om det var ost på.

Dette er egentlig et ganske usaklig innlegg..

Hemmeligheten

Nå har jeg fri, og det er noe jeg har gledet meg til siden forrige gang jeg hadde fri. Selvfølgelig er det deilig på sin måte, men det er bare det at med ett jeg har fri i mer enn to dager i slengen må jeg være i lofoten. Jeg sier ikke at det er forferdelig å tilbringe tid med familien, tvert i mot. Det er bare det at jeg tror ikke at lofoten er det helt store for meg. Det er faktisk ingenting å gjøre her.

Jeg har knapt kontakt med noen av dem som var mine beste venner for tre år siden. Hvis jeg møter dem på leknes blir det bare et "hei" og kanskje et forsøk på en tørr samtale. Det er litt trist, for vi pleide jo å ha det så morsomt før i tiden. Jeg tar selvfølgelig på meg alt ansvar for at det er blitt sånn, for det er jo utflytterne som skal holde kontakten med dem der hjemme og ikke omvendt.

Det jeg er redd for nå, er at det samme skal skje når jeg flytter fra bodø. Jeg har faktisk skaffet meg verdens beste vennegjeng. Alle er så bra på hver sin måte. Nå i det siste har jeg fått god kontakt med enda flere, og så skal vi liksom bare skilles til hver vår kant? Maria og Madeleine drar til Bali, Michelle til Hønefoss, Miriam til England, Karoline til Mo, og Martha til et eller annet sted. Kommer jeg noen gang til å møte alle de som står meg så nær samlet igjen? Bodø blir jo ikke noe møtepunkt lenger, kanskje for mange av dem, men ikke for min del. Jeg har jo absolutt ingen relasjoner i Bodø. Når jeg flytter sørover til høsten kommer jeg jo til å reise til lofoten når jeg skal nordover, og ikke til Bodø. Selv om det gjerne er det jeg vil mest. Men jeg kommer jo ikke til å ha penger til å bo på hotell. Det er trist. Jeg vil ikke miste enda en vennegjeng.

Men så skal man jo ikke være pessimistisk. Jeg snakket med Bjørnar her om dagen, og han sa at jeg måtte se "The secret". Den inspirerte meg veldig. De som ikke har sett den, anbefales å gjøre det på det sterkeste. Det er en slags dokumentar der masse smarte mennesker sitter å snakker om hvordan ens tanker kan bane vei for det perfekte liv. Hvis dette stemmer, lurer jeg veldig på hvordan verden hadde vært om alle mennesker hadde kjent til dette "fenomenet". Hadde det da vært slutt på køer, bilulykker og global oppvarming? Ikke vet jeg, men jeg synes at det er en interessant tanke. Samtidig tenker jeg at det finnes jo faktisk onde mennesker her i verden, og hvis også dem hadde levd etter "the secret" hadde kanskje verden vært verre enn i dag? 9/11 gange 1000 liksom? hehe. Jeg vet ikke.

Jeg kunne egentlig ikke tenkt meg et helt perfekt liv. Hva hadde livet vært uten motgang? Jeg tror at de fleste hadde vært ganske dumme om de aldri hadde møtt noen motgang. Det er jo faktisk nettopp det man lærer av.

*Trommmmmmmmevirrrrrrrvel*.......

......*KAPISJ* 

Jeg kom inn på romerike! Da vet jeg hva jeg skal gjøre til neste år:)

Slipper å tenke på det mer..for i år..

Med så mye teater må jo dagen bli perfekt! uten crappy prøver og eksamener. Må bare få det ut: JEG GLEDER MEG:D

blablabla

Oi, så aktiv jeg har blitt! 2 innlegg på to dager! wow.

I dag fikk jeg studiekatalog fra NISS i en fancy svart konvolutt. Jeg har sykt lyst til å gå der! Det som er synd er at opptaksprøvene er midt i eksamenstida. blæ.

Skuespillutdanningen på HIOF har opptaksprøver når vi skal på klassetur. blæ.

Det er dette jeg har tenkt på, men burde jeg virkelig satse i den retningen? Det er jo rimelig usikkert. Svært få lykkes i showbiz, men når jeg tenker meg om er faktisk skuespiller det eneste jeg kan tenke meg å bli. Ikke noe kontor på meg takk! Eller, jeg hadde sikkert passet godt inn på et kontor, for jeg kan å organisere og får ting gjort. Men det må da være kjedelig å sitte på et kontor hver bidige dag. Jeg vil ikke jobbe med mennesker, men i lag med mennesker. Samarbeid er fantastisk, så lenge alle gjør det de skal! I mu3a er det ingen som gjør det de blir bedt om, men jeg tenker at så snart man får betalt for det blir det andre boller!

Jeg vil ha et aktivt yrke der man samarbeider! Som f.eks. skuespiller.

Det var alt jeg hadde å si for i dag.

I det filosofiske hjørnet

Nå sitter jeg i sofaen og ser på mine kjærester på tv. Ylvisbrødrene altså. De er kjekke og morsomme. Samtidig flyr tankene i alle retninger. Tanker om store ting og om små ting. Det er så mye jeg lurer på! Jeg må slutte å tenke på så dyrisk mye hele tiden, for jeg blir jo faktisk sliten av det. Jeg tenker på hva jeg skal gjøre til neste år, hvordan russerevyen skal gå, på om jeg noen gang skal klare å holde meg våken i en MIP-time, på liv og på død.

Det er mye tragisk som skjer i verden. Det skjer fæle ting hele tiden, og det skjer over alt. I Usa og i Kina, på Gazastripen og i Norge; Ja selv i lille perfekte norge der majoriteten har det så bra at de glemmer at andre har det vondt, skjer det tragiske ting. Foreldre slår barna sine, folk lever med fæle sykdommer og folk dør av unaturlige årsaker. Folk må slutte med å være så egoistiske. Jeg vet at vi her hjemme ikke akkurat kan gjøre så mye med det som skjer f.eks. i gaza, men man kan i det minste være opplyste og vite at verden ikke er så fin og flott som den er i deres verden.

I det siste har jeg tenkt mye på liv og død,og på hvorfor vi egentlig er her. Men hvis jeg tenker for mye på det blir jeg helt surrete i hodet. Jeg tror at alt er tilfeldig, i dette store universet er vi egentlig ingenting, vi er bare skapninger som har utviklet seg fra små ubetydelige celler. Jeg sier ikke at man skal gi blanke i livet. Tvert i mot mener jeg at man må være glad for at man har et liv og kan leve det fullt ut. Meningen med livet eksisterer ikke. Vi er bare her, og det er en ren tilfeldighet! Hver enkelt må gjøre det beste ut av sitt liv, for at det skal bli best mulig for dem, for en dag er vi ikke mer, og da får vi kanskje aldri muligheten igjen! Jeg tror egentlig ikke at noen klarer å forstå helt hva jeg mener, fordi at jeg egentlig ikke klarer å forstå det helt selv. Det var et program om universet på tv som fikk meg til å tenke slik, Tenk så ufattelig stort alt er utenfor jordas atmosfære, vi mennesker kan da neppe være midtpunktet i hele den vide verden? Det tviler jeg på. Men nå gidder jeg ikke å være mer filosofisk om dette, fordi at jeg vedder på at jeg kunne fylt hele internett med alle tankene.

Ellers vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg har også tenkt mye på Erlend, som omkom i en tragisk bilulykke 13. desember. Jeg var ikke blandt hans nærmeste. Jeg kjente han fra tida på grunnkurs. Han var i "Gjengen" som alltid satt i kantina, og kjempegøy å feste med. En utrolig flott kar med andre ord, som alltid hadde et lurt smil om munnen og glimt i øyet. Han brukte å "mobbe" meg for min brede lofotdialekt. "Hei Carrrrroline, harrr du det brra?" Sa han alltid, og så lo han. Jeg lo også. Det er tragisk at slike ting må skje. Jeg tenker på familien og de gode vennene hans som må leve med dette resten av livet. Det er fælt. Men man må vel bare leve på de gode minnene. Hvil i fred Erlend! og hvil i fred alle andre som ikke er blandt oss mer!


Nå er jeg tom. Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive. Jeg er ganske trøtt for tiden, og har som nevnt i et tidligere blogginnlegg alt for mye å gjøre. Ved siden av 3 særemner, russerevy og annet skolearbeid, må jeg appåtil finne ut hva jeg skal gjøre til neste år. Jeg vet ikke, men jeg finner det nok ut:) Det var godt å få ut noen av tankene:)


Carpe diem!

Overarbeidet

Ok..Jeg er ganske dålig til dette. Jeg skal aldri love at jeg skal skrive oftere, for jeg følger det ikke opp. sorry!

Menmen.. Nå for tiden er jeg stressa. Akkurat nå leser jeg til norskprøve og gjør religionsoppgaver samtidig. Blæ. Jeg skriver russerevy også. Å være en produksjonsleder er slitsomt. Jeg skriver manus, arrangerer øvinger, skriver søknader, booker og gjør avtaler. Får håpe at sluttresultatet blir bra. Det positive med dette er jo at jeg lærer. Dette kan nok gjøre karakteren min i faget "Instruksjon og ledelse" bedre. Det håper jeg.

Det største problemet er egentlig ikke russerevyen. Det er skolen. Jeg er så skolelei! Jeg må skrive 3 særemner, Ett om Mummidalen, ett om Pink floyd og ett om Queen.

Men nå er Martha her og vi skal gjøre lekser.

SO LONG!