Dialekter

Jeg er veldig dialektforvirret for øyeblikket. Det er derfor jeg har lagt fra meg vanen med å skrive på dialekt, til fordel for vår alles kjære bokmål. Da jeg flyttet til bodø for tre år siden var jeg harbarka lofotværing. Folk merket seg spesielt min brede -R. Etter tre år med en omgangskrets som snakker alle nordlandske dialekter (ja, søringer; det er ikke bare en nordnorsk dialekt) + en bergenser (som jeg ikke har vært påvirket språkmessig av) har dialekten min omformet seg til en suppe med essensen fra samtlige nordlandske dialekter.

Min Lofot -R er så og si nesten helt erstattet med en langt finere Bodø -R, jeg kan finne på å si "ikke", jeg har appokope på de fleste substantiv (takk steigen) og jeg har til og med noen ganger appokope på verb (Karoline eg ælsk deg). "Eg, meg og deg" er også delvis byttet ut med "e, me og de". I de mest ekstreme tilfeller hender det faktisk at jeg sier "Æ" også. huffameg. Men så kommer det store spørsmålet; Hva skjer når jeg begynner på Romerike, og bare en liten promille snakker nordnorsk?

Jeg lar dette innlegget få en åpen slutt.




(Sorry Harald, du snakker feil.) Men det er jo gøy :)