Takk for sist. Det har ikke vært så mye blogging på meg i det siste på grunn av flytting. Jeg bodde på en ganske trang liten hybel, men gjett om det skulle ta lang tin å få pakket alt ned for så å vaske ut. Huffameg, jeg hater flyttestress.
Nå er det duket for den ikke så etterlengtede sommerferien. Foreløpig har det ikke vært så ille, fordi at jeg har hatt hendene fulle med å gi rommet mitt en liten makeover. For å si det sånn, så kan det sies at rommet mitt på en prikk så ut som det gjorde da jeg flyttet hjemmefra for 3 år siden. Fjortisplakater og bilder og ting. Jøss så mange ting. Klesskapet mitt var fylt til randen av klær som jeg ikke hadde brukt på MINST ett år. Nå, to dager og 8 søppelsekker senere er skap, hyller og skuffer tømt for alle unyttige ting. Herregud så mye rart jeg har tatt vare på opp gjennom årene. Det som forbauset meg mest var at mestparten av volumet i skapene mine bestod av ren søppel. Tomme esker og slikt. Men det var mye morsomt å finne også. Tegninger, skriblerier og skoledagbøker som kan dateres helt tilbake til 1998 gav meg mang en latter. Hemmelige oppskrifter, hemmelige klubber, statusrapporter og ulykkelige forelskelser har visstnok opptatt meg som 8-åring. Skrivebøkene fikk virkelig smake på min verden. Jeg delte alle hysterier og tanker med dem. Jeg fant i allefall 15 stykker. Jeg kan ikke huske å ha brukt så mye tid på å skrive!
Alt som en gang hang på veggene mine er nå røsket ned og erstattet med bilder og minner fra tida i bodø. Gamle merkelige ting som jeg har tatt vare på er nå erstattet med ting og tang som jeg har hatt på hybelen min. Dette gjør rommet mitt mer "hjemmekoselig", og minner meg om alt det flotte som har vært. Man kan si mangt og mye om Bodø by, men jeg kan skrive under på at jeg har stortrivdes (Selv om jeg kunne vært foruten den sure vinden).
Det er mange folk som har bidratt til å gjøre disse tre årene spesielle for meg (og noen kom i siste liten). Først og fremst vil jeg takke MU3A for tre fantastiske år, dere er alle spesielle. Karoline, min ektefelle og samboer gjennom det siste året har betydd ekstra mye. Hun har vist meg at det faktisk ikke finnes grenser for hvor mye man kan ha til felles. Martha, Maria, Michelle og Madeleine har også vært fantastiske venner å ha til enhver tid. Og Miriam; du er herlig! Og alle dere andre venner; dere er fantastiske! Jeg hadde faktisk aldri trodd at det var mulig å få et personlig forhold med lærere, men hvis man går musikklinja, er visst også dette mulig. Vi har faktisk hatt utrolig flotte lærere (Untatt Dag). Og til sist men ikke minst må jeg nevne Roger, som kom helt på slutten, men som på kort tid viste seg å være helt fantastisk.
Nå sitter jeg på rommet mitt i hus nummer 92. Leknes i lofoten. Måsene skriker og skråler utenfor vinduet mitt. Her skal jeg tilbringe hele sommeren, men jeg håper inderlig å få tatt meg en tur til byen før jeg flytter helt ned til Jessheim. Det er så mange folk jeg savner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar