Nå har jeg fri, og det er noe jeg har gledet meg til siden forrige gang jeg hadde fri. Selvfølgelig er det deilig på sin måte, men det er bare det at med ett jeg har fri i mer enn to dager i slengen må jeg være i lofoten. Jeg sier ikke at det er forferdelig å tilbringe tid med familien, tvert i mot. Det er bare det at jeg tror ikke at lofoten er det helt store for meg. Det er faktisk ingenting å gjøre her.
Jeg har knapt kontakt med noen av dem som var mine beste venner for tre år siden. Hvis jeg møter dem på leknes blir det bare et "hei" og kanskje et forsøk på en tørr samtale. Det er litt trist, for vi pleide jo å ha det så morsomt før i tiden. Jeg tar selvfølgelig på meg alt ansvar for at det er blitt sånn, for det er jo utflytterne som skal holde kontakten med dem der hjemme og ikke omvendt.
Det jeg er redd for nå, er at det samme skal skje når jeg flytter fra bodø. Jeg har faktisk skaffet meg verdens beste vennegjeng. Alle er så bra på hver sin måte. Nå i det siste har jeg fått god kontakt med enda flere, og så skal vi liksom bare skilles til hver vår kant? Maria og Madeleine drar til Bali, Michelle til Hønefoss, Miriam til England, Karoline til Mo, og Martha til et eller annet sted. Kommer jeg noen gang til å møte alle de som står meg så nær samlet igjen? Bodø blir jo ikke noe møtepunkt lenger, kanskje for mange av dem, men ikke for min del. Jeg har jo absolutt ingen relasjoner i Bodø. Når jeg flytter sørover til høsten kommer jeg jo til å reise til lofoten når jeg skal nordover, og ikke til Bodø. Selv om det gjerne er det jeg vil mest. Men jeg kommer jo ikke til å ha penger til å bo på hotell. Det er trist. Jeg vil ikke miste enda en vennegjeng.
Men så skal man jo ikke være pessimistisk. Jeg snakket med Bjørnar her om dagen, og han sa at jeg måtte se "The secret". Den inspirerte meg veldig. De som ikke har sett den, anbefales å gjøre det på det sterkeste. Det er en slags dokumentar der masse smarte mennesker sitter å snakker om hvordan ens tanker kan bane vei for det perfekte liv. Hvis dette stemmer, lurer jeg veldig på hvordan verden hadde vært om alle mennesker hadde kjent til dette "fenomenet". Hadde det da vært slutt på køer, bilulykker og global oppvarming? Ikke vet jeg, men jeg synes at det er en interessant tanke. Samtidig tenker jeg at det finnes jo faktisk onde mennesker her i verden, og hvis også dem hadde levd etter "the secret" hadde kanskje verden vært verre enn i dag? 9/11 gange 1000 liksom? hehe. Jeg vet ikke.
Jeg kunne egentlig ikke tenkt meg et helt perfekt liv. Hva hadde livet vært uten motgang? Jeg tror at de fleste hadde vært ganske dumme om de aldri hadde møtt noen motgang. Det er jo faktisk nettopp det man lærer av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar