Forfedre

For noen dager siden kom mamma hjem med dette bildet som hun hadde lånt av tanten sin. Det viser mine tipp-oldeforeldres bryllup. Visst har jeg sett mange fine bilder fra gamle dager, men aldri har jeg blitt så facinert. Se så fine de er! Jeg ble sittende å se på bildet, og ville finne ut av hvem disse var. Det er få i familien min som vet noe som helst om disse. Alt de vet er at de heter Hilda og Nikolai Ingebrigtsen, og at han døde sånn at hun måtte sette bort barna (en av dem er min oldefar). Lite som jeg har å gjøre i disse sommerferietider begynte jeg å søke på nettet, og fant etterhvert fram alle gamle kirkebøker på statsarkivets nettsider. Jeg visste at de var fra vest-lofoten ett sted, og at de giftet seg på 1890 tallet. Senere samme kveld hadde jeg funnet ut når begge hadde fødselsdag, samt navnet på deres 5 barn + et dødfødt et. Jeg fant også ut at Nikolai omkom under lofotfisket i 1907 og etterlot seg en enke på 32 år, tre sønner og to døtre; den minste var 3 år. Jeg fant også ut at de bodde på et sted i lofoten som heter Ånstad, og som ligger midt imellom Å og lofotodden. Stedet er gudsforlatt i dag vel og merke. Da hun måtte sette bort barna, flyttet hun derfra. Ifølge usikre kilder flyttet hun til bergen/stavanger, giftet seg med en fyllik og fikk 3 barn til.

Men det jeg lurte mest på av alt står fortsatt ubesvart. Når og hvor giftet de seg? Merk detaljene på bildet. Slikt hadde de neppe i vest-lofoten på den tida, og kirkebøkene bekrefter at de ikke giftet seg der. Og se som de har pyntet seg, med langt brudeslør, brudebukett og skinnhansker. Nikolai har til og med hvitt slips. Dette vil nok forbli en gåte.

Jepp, dette bruker jeg sommerferien min på. Men sånt skjer når jeg blir utrolig fascinert av noe. Visste dere forresten at de skrev i kirkebøkene om barnet var født i eller utenfor ekteskap? hvis det var født utenfor stod det "UÆGTE" med to tykke streker under. De merket seg også hvis personer ikke var konfirmert når de døde, eller om de hadde en psykisk lidelse. Da stod det "TOMSET". he-he.

Dialekter

Jeg er veldig dialektforvirret for øyeblikket. Det er derfor jeg har lagt fra meg vanen med å skrive på dialekt, til fordel for vår alles kjære bokmål. Da jeg flyttet til bodø for tre år siden var jeg harbarka lofotværing. Folk merket seg spesielt min brede -R. Etter tre år med en omgangskrets som snakker alle nordlandske dialekter (ja, søringer; det er ikke bare en nordnorsk dialekt) + en bergenser (som jeg ikke har vært påvirket språkmessig av) har dialekten min omformet seg til en suppe med essensen fra samtlige nordlandske dialekter.

Min Lofot -R er så og si nesten helt erstattet med en langt finere Bodø -R, jeg kan finne på å si "ikke", jeg har appokope på de fleste substantiv (takk steigen) og jeg har til og med noen ganger appokope på verb (Karoline eg ælsk deg). "Eg, meg og deg" er også delvis byttet ut med "e, me og de". I de mest ekstreme tilfeller hender det faktisk at jeg sier "Æ" også. huffameg. Men så kommer det store spørsmålet; Hva skjer når jeg begynner på Romerike, og bare en liten promille snakker nordnorsk?

Jeg lar dette innlegget få en åpen slutt.




(Sorry Harald, du snakker feil.) Men det er jo gøy :)

Lite blogging

Alt har en grunn, og grunnen til at jeg ikke har blogget på ei stund, er at det ikke har skjedd stort i livet mitt.

Vel, jeg har vært en liten uke i Bodø; noe som utviklet seg til å bli den beste uka i ferien så langt. Deilig å treffe folk igjen, men helt forferdelig å ta farvel for "siste" gang. Det begynner sånn smått å gå opp for meg at det er veldig lenge til neste gang jeg skal være i Bodø. Jeg liker meg der.

Det er egentlig ikke noe galt i å være hjemme i lofoten. Det er bare det at jeg savner å henge med folket mitt.

Nå er det bare 2 uker igjen til jeg begynner på romerike (noe jeg forøvrig gleder meg veldig til), og det er jeg veldig spent på. Skole fordelt utover hele dagen samt internatliv. Spennende! Jeg må innrømme at jeg hadde litt kalde føtter en periode, men nå ser det ut til å gå over. Jeg er så klar for å være sosial, og å få litt stress inn i hverdagen igjen (!). Ja, jeg fungerer faktisk best under press. Jeg har i allefall innstilt meg på at det blir dødsbra, og bestemte meg for å hive meg ut i det ved å velge dobbeltrom.

Det har forresten vært sommer i lofoten i år! Over 25 grader i over en uke. Jøss. Jeg har faktisk blitt litt brun (sjelden vare). Men nå ser det ut til at sommeren i nord har bestemt seg for å være over for denne gang.

På fredag var jeg i kabelvåg på "Folkefest mot oljeboring" sammen med Sondre. Det var godt å se litt kjente fjes. Kråkesølv var ett av bandene som spilte der. Jeg liker Kråkesølv. Når jeg skulle ta bussen hjem ble jeg sjekket opp av en kjempeskummel mann som nektet å gå. Han sa at han var fra Bahamas, og at han merket at vi hadde en connection. Jeg avviste han tvert, men han gav seg ikke. Lurte på hvor mange gutter det var i familien min osv. Og så skulle han ha meg med hjem. Det var ekkelt. Han snakket på veldig gebrokkent engelsk. Redningen min ble bussen som endelig kom, ti minutter for sent. Det første jeg gjorde da jeg kom på bussen var å ringe Karoline. Vi snakket i nesten 2 timer. Det gjorde meg godt.


JEG SAVNER FOLK