Gi meg et liv moder, gi meg latter søster, gi meg friheeet broder...

Det er vel egentlig ikke sånn "I got life er", men sånn har jeg det nå. Jeg har faktisk aldri fri. Nå nærmer russerevyen seg med stormskritt, det er på tirsdag. I morgen skal jeg på jobb, helga går til revyøving, og det samme gjør mandag og tirsdag. Ragnhild, musikkhistorielæreren min, bestemte seg for å være helt umenneskelig å gi os MIP-prøve på onsdag. JA, på ONSDAG. Hele jazz-kapittelet; nesten 100 sider! Jeg blir så sint, for jeg er nærmest analfabet; jeg bruker sikkert 3 timer bare på å lese de sidene.

Etter skola er det russestyremøte og IOL-øving. Musikklassen har laget en musikal selv som har premiere neste tirsdag! Da går ALLE ettermiddager etter revyen bort til det, ikke at det gjør noe for det er faktisk litt gøy (folk tar faktisk ansvar. Les: russerevyen). Midt oppi alle øvinger skal jeg på jobb under UKM, og det er et mas når unge folk bruker kulturhuset, de røyker ved inngangsdøra og kaster snus overalt som jeg må plukke opp.

Etter at den fantastiske musikalen "der ute" er asestyrt, blir det en diger muntlig historieprøve. Så er det påskeferie!! Du trodde kanskje at jeg gledet meg til det, men nei. Den må jeg faktisk bruke til å skrive særemne i MIP som skal leveres uka etter. 

Uka etter påskeferien blir det derimot gøy. Da skal vi på klassetur til Riga. Jeg liker klassen min, og har ikke problemer med noen. Vi er rett og slett en herlig gjeng som skal sove sammen på tolvmannsrom. Vi skal på opera og ballett (kan diskuteres hvor mye jeg gleder meg til det), og så skal vi shoppe og drikke oss fulle og nyte livet. Det blir gøy. Men så...

....Begynner maset igjen: Norsktentamen,MIP-innlevering OG MIP-tentamen uken rett etter. Huff. Og så er det MIF-tentamen, og det kommer jeg til å stryke i, fordi at jeg har null gehør, og så skjønner jeg ikke blokkharmonisering helt.. Men så er det russetid! :D Natt til 1 mai skal vi samle en haug med folk på kollektivet for å ha vors, fordi at vi praktisk talt bor i rensåsparken der dåpen skal være:) Men vi får ikke fri i russetiden nei, langt ifra, sangtentamen og oppsamlingsdag på en lørdag huffhuff. 18 mai er det eksamentrekking; Ledelsen skal virkelig hevne seg på russen, som appåtil ikke har vært russ enda!

Så er det en liten måned med eksamener og vås, og da...DA kan jeg slappe av, selv om jeg kommer til å gråte når jeg forlater bodø for denne gang:( Jeg gleder meg til å slutte på skolen, men jeg gruer meg til å skilles fra alle fantastiske folk, og være i LOFOTEN hele ferien...

Men så begynner jeg jo på romerike da, og det blir gøy:)

Nå vil jeg faktisk ha en mann mer enn noen sinne.. Selv om jeg ikke har tid til det;)

Drømmer

I det siste har jeg drømt ekstremt mye rart hver natt. Jeg har ikke hatt mareritt, for Karoline har nemlig lært meg at hvis man unngår å ligge på ryggen så har man ikke mareritt. Jeg skal ikke fortelle om alle her, fordi at det egentlig er svært få av dem som egner seg for offentligheten. Det jeg drømte i natt kan jeg faktisk ikke vente med å fortelle til Karoline, men jeg skal altså ikke fortelle om den til noen av dere som evt leser bloggen min.

Ei natt drømte jeg at jeg reiste til Uganda, helt uten å vaksinere meg. Uganda var på et fly, og Ragnhild D dreiv å kjefta på meg fordi at jeg ikke hadde vaksinert meg. En annen natt drømte jeg at jeg fikk 5 på særemnet, og ble dritsur på Tore Elias pga det. I samme drømmen brukte jeg slike fancy stoler som allmennklassene har fått som framkomstmiddel, og det gjorde alle andre også. Ser du det for deg? Hundrevis av folk som ruller rundt i bodø by på kontorstoler. En dag da jeg tok meg en lur på sofaen mens Karoline lagde pølsegrateng, drømte jeg at hun ikke gadd å lage sånn derre greier som man strør på toppen, hun tok ost på i stedet. Hallo, hvem har ost på pølsegratengen. Det gøyale med dette er at når jeg var sanndrømt. Jeg og Karoline fikk oss en god latter, og pølsegratengen smakte godt selv om det var ost på.

Dette er egentlig et ganske usaklig innlegg..

Hemmeligheten

Nå har jeg fri, og det er noe jeg har gledet meg til siden forrige gang jeg hadde fri. Selvfølgelig er det deilig på sin måte, men det er bare det at med ett jeg har fri i mer enn to dager i slengen må jeg være i lofoten. Jeg sier ikke at det er forferdelig å tilbringe tid med familien, tvert i mot. Det er bare det at jeg tror ikke at lofoten er det helt store for meg. Det er faktisk ingenting å gjøre her.

Jeg har knapt kontakt med noen av dem som var mine beste venner for tre år siden. Hvis jeg møter dem på leknes blir det bare et "hei" og kanskje et forsøk på en tørr samtale. Det er litt trist, for vi pleide jo å ha det så morsomt før i tiden. Jeg tar selvfølgelig på meg alt ansvar for at det er blitt sånn, for det er jo utflytterne som skal holde kontakten med dem der hjemme og ikke omvendt.

Det jeg er redd for nå, er at det samme skal skje når jeg flytter fra bodø. Jeg har faktisk skaffet meg verdens beste vennegjeng. Alle er så bra på hver sin måte. Nå i det siste har jeg fått god kontakt med enda flere, og så skal vi liksom bare skilles til hver vår kant? Maria og Madeleine drar til Bali, Michelle til Hønefoss, Miriam til England, Karoline til Mo, og Martha til et eller annet sted. Kommer jeg noen gang til å møte alle de som står meg så nær samlet igjen? Bodø blir jo ikke noe møtepunkt lenger, kanskje for mange av dem, men ikke for min del. Jeg har jo absolutt ingen relasjoner i Bodø. Når jeg flytter sørover til høsten kommer jeg jo til å reise til lofoten når jeg skal nordover, og ikke til Bodø. Selv om det gjerne er det jeg vil mest. Men jeg kommer jo ikke til å ha penger til å bo på hotell. Det er trist. Jeg vil ikke miste enda en vennegjeng.

Men så skal man jo ikke være pessimistisk. Jeg snakket med Bjørnar her om dagen, og han sa at jeg måtte se "The secret". Den inspirerte meg veldig. De som ikke har sett den, anbefales å gjøre det på det sterkeste. Det er en slags dokumentar der masse smarte mennesker sitter å snakker om hvordan ens tanker kan bane vei for det perfekte liv. Hvis dette stemmer, lurer jeg veldig på hvordan verden hadde vært om alle mennesker hadde kjent til dette "fenomenet". Hadde det da vært slutt på køer, bilulykker og global oppvarming? Ikke vet jeg, men jeg synes at det er en interessant tanke. Samtidig tenker jeg at det finnes jo faktisk onde mennesker her i verden, og hvis også dem hadde levd etter "the secret" hadde kanskje verden vært verre enn i dag? 9/11 gange 1000 liksom? hehe. Jeg vet ikke.

Jeg kunne egentlig ikke tenkt meg et helt perfekt liv. Hva hadde livet vært uten motgang? Jeg tror at de fleste hadde vært ganske dumme om de aldri hadde møtt noen motgang. Det er jo faktisk nettopp det man lærer av.