Nå sitter jeg her på det koselige kollektivet som jeg deler med to koselige jenter. Jeg har vært i Riga på klassetur med deilige folk, og så har jeg gjennomført skriftlige eksamener i MIP og Norsk. Jeg sitter også med en deilig følelse i magen som jeg ikke har kjent på flere år. Livet har ikke vært deiligere!
I August 2006 kom jeg til bodø. Jeg var en litt rar og inngrodd lofotværing. Det vistes den første tida. Jeg rottet meg sammen med de andre hybelboerne som jeg ble godt kjent med. Noen var fra steigen og snakket litt rart, mens andre var fra samme plass som meg og var like inngrodde og rare. Vi ble musikkfreaks, og spilte ball i gangene på skola. Etter hvert tilpasset vi oss så langt det lot seg gjøre, og jeg ble introdusert for verdens mest fantastiske vennegjeng. Vi lo, badet, satt på kafka og spiste middag sammen. Og så må man jo ikke glemme moloen. Vi delte hemmeligheter og koste oss.Vi gikk musikklinja, men vi var ikke musikkfreaks.
Så begynte vi på vg2. Vi dro på parken og hadde det gøy. Jeg dro på turne med en forestilling som jeg sammen med mange andre hadde lagd fra scratch. Det var fantastisk. Så ble jeg introdusert for Karoline, min nåværende samboer. Vi er litt av et team! Vi lagde en liste over alt vi har til felles, noe som er ganske mye. De andre bare lo av oss. Så fant jeg ut at jeg skulle bli treningsnarkoman, noe som fungerte bra i noen måneder. Jeg måtte jo få av meg all tikka masalaen og dolmioen som hadde lagt seg på kroppen min året før. Treningen tok slutt da vi satte opp hair. Jeg gjorde det for andre gang. Denne gangen var mye bedre. Jeg elsker hair. Etter Hair fulgte en glad og sommerlig periode med jentene igjen, denne gangen også med Karoline.
Så ble det sommer, og før vi visste ordet av det var skolen i gang igjen. Nå var vi tredjeklassinger, og hadde russetid i vente. Jeg ble valgt til å være revysjef i russestyret. Men russerevyen var det jo enda lenge til. Vi dro på parken dette året også, og Karoline vil nok bli husket som "hun som flørta med Torgeir". Når høstferien kom dro jeg, Michelle, Maria og Madeleine til Skiathos. Vi hadde det supert og ble brune. Appåtil ble jeg 18 under oppholdet. Det ble mye "skååål", "funny picture" og "greka salate" under oppholdet. Så kom vi hjem og det var på tide å begynne med russerevy. Dette tok all min tid i månedene framover. Resultatet ble derimot bra, selv om jeg aldri før har vært mer stressa. Jeg er en stressa person. Knapt en uke etter dette var det duket for en ny forestilling; "der ute". Denne laget vi selv, og det ble knallbra. Mu3a har aldri før vært mer sammenspleiset. Vi dro til Riga og koste oss. Så ble vi omsider russ, noe som sammenspleiset oss mer og mer. Russetiden ble perfekt. Og så hadde vi eksamen.
Nå sitter jeg her. Jeg har fortsatt en deilig følelse i magen. Livet har aldri vært bedre enn nå, og det er lite som kan settes en finger på. Men som alle eventyr har også dette en slutt. Om 28 dager drar jeg herfra. Om det ikke er for alltid, så er det i allefall veldig lenge til neste gang jeg kommer tilbake. Alle spres til hver sin kant. Det er trist. Nå som endelig lyset vises i enden av tunellen, stenges tunellen av mange tonn med steiner. Jeg vil være her! Jeg vil fortsette å ha det sånn som jeg har det akkurat nå!!
