Endelig. Det er disse dagene jeg har ventet på. Frihet. De to siste ukene harikke inneholdt en eneste fridag. Først var det harkjør fram til russerevyen, og jeg er så fornøyd som jeg kan være! Det gikk bra til slutt, til tross for mye mas fra min side. Jeg regner med at de fleste ble ganske lei av meg etter hvert, men sånn er det å være leder. Etter russerevyen nådde jeg et antiklimaks. Jeg hadde gitt alt i mange måneder, og var egentlig ganske sliten. Det stod jo en forestilling til på planen, og nå dreide alt seg om den; "Der ute". Etter kommentarer i kantina fra flere som hadde merket seg mitt antiklimaks, var det fullt kjør igjen. Denne forestillingen skulle jo faktisk overgå enhver musikklærers forventning til Mu3a, og gjett om den gjorde det. Vi lagde en musikal selv ned til minste detalj, alt fra manus til alt annet (men sangene hadde vi nappet fra andre). Her er noen bilder fra vår fantastiske Produksjon:
Nå som jeg er så glad og fornøyd kan jeg nesten ikke syte. Det eneste som kan sytes over er at jeg er blitt skikkelig forkjøla. Æsj. Men utenom det er det fantastisk påskeferie, og ikke nok med det; neste uke skal jeg tilbringe 5 dager sammen med min elskverdige klasse i Riga. Det blir gøy!
Resten av ferien fram til Riga-turen skal brukes til særemne om Pink Floyd og russebuksemekking. Men det er forsåvidt greit. Til MIP-særemnets store glede er jeg i godt humør:)
